Til tross for et utfordrende makrobilde preget av krig i Europa og tollkonflikter fra USA gjennom året, forblir aktørenes oppfatning av markedsrisikopremien uendret på 5,0 %. Respondentenes inflasjonsforventninger ligger på 2.0 %, tilsvarende Norges Banks inflasjonsmål.

For femtende år på rad har PwC, i samarbeid med Forening for finansfag Norge (FFN), gjennomført undersøkelsen “Risikopremien i det norske markedet”. Undersøkelsen er basert på svar fra 130 av FFNs ca. 1 300 medlemmer.
Her er noen av funnene fra årets undersøkelse
Nivået på markedsrisikopremien i det norske markedet for 2025 ligger på 5,0 %. Størrelsen på markedsrisikopremien har vært stabil i perioden undersøkelsen har vært gjennomført.

Respondentene ble spurt om hva de benytter som risikofri rente i avkastningskravet til egenkapitalen for norske selskaper. Andelen respondenter som svarer at 10-årig statsobligasjon bør benyttes er 55 % i årets undersøkelse. 17 % svarer at de benytter normalisert risikofri rente.

Nytt for årets undersøkelse ble respondentene spurt om hvorvidt aksjer som anses som illikvide bør verdsettes med en form for rabatt. 79 % av respondentene oppgir at det bør benyttes en illikviditetsjustering ved verdsettelse av aksjer i unoterte selskaper.
Videre ble respondentene som benytter illikviditetsrabatt bedt om å spesifisere størrelsen på justeringen sammenlignet med antatt fullt likvide, noterte aksjer. Blant de som justerer verdien direkte, oppgir 80 % en rabatt på mellom 15 og 40 %, med en median på 20%. Av respondentene som justerer avkastningskravet, oppgir 65 % et tillegg på 1 - 3 %, med en median på 2,0 %.


Majoriteten av respondentene justerer kontantstrømmen og/eller avkastningskravet for selskaper med svake prestasjoner tilknyttet miljø og bærekraft (58 %). Dette er en svak økning fra fjoråret, men fortsatt lavere enn nivået tidligere år.
I likhet med fjorårets undersøkelse fikk respondentene som svarte “ja” på det foregående spørsmålet følgende spørsmål: «Hva benytter du som grunnlag for å vurdere om selskapet har svak performance knyttet til miljø og bærekraft?».
Her svarer flere at de benytter blant annet ESG-score fra eksterne kilder, selskapets egen bærekraftsrapportering, bransjevurderinger, media og egne analyser.
