Til tross for et utfordrende makrobilde, forblir aktørenes oppfatning av markedsrisikopremien uendret på 5%. Respondentenes inflasjonsforventninger ligger på 2,5%, over Norges Banks inflasjonsmål på 2,0%.
For fjortende år på rad har PwC, i samarbeid med Forening for finansfag Norge (FFN), gjennomført undersøkelsen «Risikopremien i det norske markedet». Undersøkelsen er basert på svar fra 137 av FFNs ca. 1000 medlemmer.
Her er noen av funnene fra årets undersøkelse
Markedsrisikopremie
Nivået på markedsrisikopremien i det norske markedet for 2024 ligger på 5.0 %. Størrelsen på markedsrisikopremien har vært stabil i perioden undersøkelsen har vært gjennomført og 89% av respondentene oppgir i årets undersøkelse at de ikke har endret benyttet markedsrisikopremie fra i fjor.
Risikofri rente
Respondentene ble spurt om hva de benytter som risikofri rente i avkastningskravet til egenkapitalen for norske selskaper. Andelen respondenter som svarer at 10-årig statsobligasjon bør benyttes er 48 % i årets undersøkelse. 17 % svarer at de benytter normalisert risikofri rente.
Sammenheng mellom risikopremien og risikofri rente
Respondentene som mener at endring i risikofri rente endrer deres vurdering av risikopremien, har ulik oppfatning av hvordan dette påvirker markedsrisikopremien. Majoriteten (52%) svarer at en økning i risikofri rente øker markedsrisikopremien, mens 46% svarer at en økning i risikofri vil redusere markedsridikopremien.
Miljø og bærekraft
Majoriteten av respondentene justerer kontantstrømmen og/eller avkastningskravet for selskaper med svake prestasjoner tilknyttet miljø og bærekraft (57 %). Dette er noe lavere enn resultatene for tidligere år.
I likhet med fjorårets undersøkelse fikk respondentene som svarte “ja” på det foregående spørsmålet følgende spørsmål: «Hva benytter du som grunnlag for å vurdere om selskapet har svak performance knyttet til miljø og bærekraft?».
Her svarer flere at de benytter ESG-score fra eksterne kilder, selskapets egen bærekraftsrapportering, bransjetilhørighet og interne vurderinger.
IFRS 16
Respondentene ble spurt hvordan de hensyntar IFRS 16 – en ny internasjonal regnskapsstandard innført 1. januar 2019 – i verdsettelsen av et selskap, både når det kommer til kontantstrømanalyse og ved bruk av multipler. Her svarer 24% at de hensyntar dette gjennom å benytte kontantstrøm og multipler i tråd med den nye standarden. Samtidig svarer omtrent halvparten av respondentene at de ikke har tatt stilling til IFRS 16 for noen av metodene.
