Formålet med studien er å få et innblikk i norske aktørers oppfatning av størrelsen på blant annet markedsrisikopremie, risikofri rente, småbedriftspremie, langsiktig inflasjon, resultatvekst og kontrollpremie i det norske markedet. Undersøkelsen er basert på svar fra 140 av FFNs ca. 1 000 medlemmer.

Hovedfunn fra årets undersøkelse

● Markedsrisikopremien i det norske markedet er uendret og har en median på 5,0 %. Gjennomsnittet har økt fra 2021 fra 4,8 til 4,9 %.

● 10-årig statsobligasjon er som tidligere det vanligste å benytte som risikofri rente i det norske markedet. Andelen som benytter denne har økt fra fjorårets nivå på 39 %, til 50 % i årets undersøkelse.

● 26 % av respondentene benytter en normalisert langsiktig risikofri rente. 76 % av disse bruker en normalisert langsiktig risikofri rente mellom 3,0 % og 5,0 %, hvor 3,5 % er mest brukt (30 %). I 2021 brukte de fleste (89 %) mellom 1,0 % og 3,0 %, med 3,0 % som mest brukt (43 %).

● 41 % av respondentene vil endre synet på markedsrisikopremien dersom risikofri rente endres. Av disse svarer 60 % at en økning av risikofri rente øker markedsrisikopremien.

● 86 % av respondentene mener det bør benyttes et påslag i avkastningskravet for små selskaper (småbedriftspremie), opp fra 77 % i fjor.

● Kontrollpremien på Oslo Børs er uendret fra i fjor, hvor majoriteten mener at kontrollpremien bør være mellom 20 - 30 %.

● 51 % av respondentene mener at man bør benytte 2,0 % som langsiktig inflasjonsforventning.

● Median av vekstraten i terminalleddet til en nåverdimodell er 2,0 %, i tråd med medianen av langsiktig inflasjonsforventning. Begge tilsvarer fjorårets resultater.

● 74% av respondentene bruker et påslag i avkastningskravet eller justering i kontantstrømmen for selskaper med svak prestasjon knyttet til miljø og bærekraft.

● De tre viktigste risikofaktorene som kan påvirke det norske aksjemarkedet de neste 12 månedene er ifølge respondentene:

• Energipriser (22 %)
• Inflasjon (19 %)
• Boligprisfall og høy gjeld i norske husholdninger (14 %)

● 43 % av respondentene har ikke tatt stilling til hvordan innføringen av ny leasingstandard (IFRS 16) skal håndteres i en diskontert kontantstrøm (55 % i 2021) eller i en multippelanalyse sammenlignet med gammel standard (IAS 17) (52 % i 2021).

Grunnrenteskatt

I høst foreslo regjeringen å innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, samt øke grunnrenteskatten på vannkraft. I tillegg foreslo de en økt arbeidsgiveravgift for lønninger over 750 000 kr.

75 prosent av respondentene mener at disse endringene har endret deres syn på Norge som et stabilt marked å investere i. Respondentene er delte i oppfatningen av om markedsrisikopremien påvirkes som følge av endringen i grunnrenteskatten. 51 prosent mener markedsrisikopremien påvirkes, og av disse mener 99 prosent at den øker.

Miljø og bærekraft

Majoriteten av respondentene justerer kontantstrømmen og/eller avkastningskravet for selskaper med svake prestasjoner tilknyttet miljø og bærekraft (74 prosent). I 2020 svarte 55 prosent at de justerer avkastningskravet.

I likhet med fjorårets undersøkelse fikk respondentene som svarte «ja» på det foregående spørsmålet følgende spørsmål: «Hva benytter du som grunnlag for å vurdere om selskapet har svak performance knyttet til miljø og bærekraft?».

Svarene på spørsmålet var varierte. Flere svarer at de benytter ESG-score fra eksterne kilder, selskapets egen bærekraftsrapportering og -strategi og interne vurderinger. 

IFRS 16

Respondentene ble spurt hvordan de hensyntar IFRS 16 – en ny internasjonal regnskapsstandard innført 1. januar 2019 – i verdsettelsen av et selskap, både når det kommer til kontantstrømanalyse og ved bruk av multipler.

Kun 28 prosent som har begynt å bruke kontantstrømmer i tråd med IFRS 16 i verdsettelse. 43 prosent av respondentene har ikke tatt stilling til dette, og 22 prosent bruker fremdeles kontantstrøm i henhold til gammel standard i verdsettelse. På tilsvarende spørsmål for multipler svarer 43 prosent at de ikke har tatt stilling til dette, 11 prosent svarte at de ikke gjør noen justering, mens 24 prosent svarte at de justerer historiske multipler i tråd med IFRS 16 slik at de blir sammenlignbare med dagens multipler. 17 prosent svarer at de gjør motsatt ved å justere fremtidige multipler tilbake i tråd med IAS 17.