For tiende år på rad har PWC, i samarbeid med FFN, gjennomfør tundersøkelsen om risikopremien i det norske markedet. Formålet med studien er å få et innblikk i norske aktørers oppfatning av størrelsen på blant annet markedsrisikopremie, risikofri rente, småbedriftspremie, langsiktig inflasjon, resultatvekst og kontrollpremie i det norske markedet.

Hovedfunn fra undersøkelsen

• Markedsrisikopremien er uendret og ligger på 5 prosent.
• 10-årig statsobligasjon benyttes som tidligere i størst grad som risikofri rente i det norske markedet.
• 25 prosent av respondentene benytter en normalisert langsiktig risikofri rente. 91 prosent av respondentene svarer i år at de bruker 3 prosent eller lavere som normalisert risikofri rente, hvilket er vesentlig høyere enn 74 prosent i fjor.
• 45 prosent av respondentene vil endre synet på markedsrisikopremien dersom risikofri rente endres. Av disse svarer 60 prosent at en økning av risikofri rente øker markedsrisikopremien.
• 85 prosent av respondentene mener det bør benyttes et påslag i avkastningskravet for små selskaper (småbedriftspremie)

Risikofaktorer for aksjemarkedet

De tre viktigste risikofaktorene i aksjemarkedet de neste 12 månedene er ifølge respondentene:
1. COVID-19 (29 prosent)
2.Oljeprisfall (21 prosent)
3.Relativt høye Pris/Bok-multipler etter lang oppgangsperiode i markedet (11 prosent)
Av disse mener flertallet at justeringen bør gjøres i form av scenarioanalyser i kontantstrømmen.

Undersøkelsen er basert på svar fra 151 av FFNs ca 1000 medlemmer. Respondentene er analytikere og økonomer med erfaring fra det norske finans- og aksjemarkedet. Av disse arbeider 84 prosent med investeringer, verdivurderinger eller andre oppgaver som innbefatter bruk av avkastningskrav.