Formålet med studien er å få et innblikk i norske aktørers oppfatning av størrelsen på blant annet markedsrisikopremie, risikofri rente, småbedriftspremie, langsiktig inflasjon, resultatvekst og kontrollpremie i det norske markedet.
Hovedfunn fra undersøkelsen
- Markedsrisikopremien er uendret og har en median på 5,0 prosent.
- 10-årig statsobligasjon er som tidligere det vanligste å benytte som risikofri rente i det norske markedet.
- 26 prosent av respondentene benytter en normalisert langsiktig risikofri rente.
- 46 prosent av respondentene vil endre synet på markedsrisikopremien dersom risikofri rente endres.
- 77 prosent av respondentene mener det bør benyttes et påslag i avkastningskravet for små selskaper (småbedriftspremie), ned fra 85 prosent i fjor.
- Kontrollpremien på Oslo Børs fremstår uendret fra i fjor, hvor majoriteten mener at kontrollpremien bør være mellom
20-30 prosent. - 68 prosent av respondentene mener at man bør benytte 2,0 prosent som langsiktig inflasjonsforventning.
- 77 prosent av respondentene mener det bør være et påslag i avkastningskravet eller justering i kontantstrømmen for selskaper med svak prestasjon knyttet til miljø og bærekraft.De tre viktigste risikofaktorene som kan påvirke det norske aksjemarkedet de neste 12 månedene er ifølge respondentene:
Risikofaktorer for aksjemarkedet
De tre viktigste risikofaktorene i aksjemarkedet de neste 12 månedene er ifølge respondentene:
1. Inflasjon (21 %)
2. Oljeprisfall (20 %)
3. Renteendring (18 %)
Undersøkelsen er basert på svar fra 144 av FFNs ca 1000 medlemmer. Respondentene er analytikere og økonomer med erfaring fra det norske finans- og aksjemarkedet. Av disse arbeider 84 prosent med investeringer, verdivurderinger eller andre oppgaver som innbefatter bruk av avkastningskrav.